Senebetennelse - ikke nødvendigvis en betennelse

Nyeste forskning viser at det vi i alle år har trodd er en betennelse i senen, ofte er en tendinopti - en seneforandring du trene bort! På Fokusklinikken har vi god kompetanse innen utredning, behandling, og treningsveiledning for denne pasientgrupp…

Nyeste forskning viser at det vi i alle år har trodd er en betennelse i senen, ofte er en tendinopti - en seneforandring du trene bort! På Fokusklinikken har vi god kompetanse innen utredning, behandling, og treningsveiledning for denne pasientgruppen.

Er du en av tusenvis av nordmenn som lenge har slitt med smerter i blant annet skulder eller albue, og mistenker en senebetennelse? Da tar du høyst sannsynlig feil!

I mange år har vi trodd at hvile eller betennelsesdempende medikamenter er løsningen. I dag vet vi at det som regel er trening og variasjon som er beste medisin for smertefulle muskelsenefester.

De fleste av oss har, i større eller mindre grad, kjent på smerter i en muskelsene. Vi konkluderer fort med at det er en senebetennelse - et ord som dessverre er svært misvisende. I de aller fleste tilfellene er det slett ingen betennelse det er snakk om.

– Pasienter som kommer med slike smerter har gjerne slitt med dette over tid. Det kan være smerter som gjerne har kommet og gått. Vi ser ofte at statisk jobb som for eksempel en kontorjobb har resultert i belastningsskader i håndledd, albue og skulder. Akillessenen er også utsatt for belastning om du for eksempel løper mye. Mange selvmedisinerer slike smerter med betennelsesdempende medikamenter som f.eks Ibux eller Voltaren, og prøver å holde seg i ro. Det har som oftest liten effekt, forteller kiropraktor ved Fokusklinikken, Anders Bjercke.

Tren deg frisk

Årsaken til denne typen smerter er forandringer i senevevet grunnet overbelastning. For å reparere senevevet, må du trene. Ro og smertestillende/ betennelsesdempende medikamenter vil ikke fjerne problemet.

– Treningen her skal gjerne gjøre litt vondt, det hjelper ikke med for lette vekter. Men det er viktig med riktige øvelser og veiledning fra kompetent personell. Ofte må man trene forebyggende også når smerten er borte, forklarer Bjercke.

“Mange selvmedisinerer slike smerter med betennelsesdempende medikamenter som f.eks Ibux eller Voltaren, og prøver å holde seg i ro. Det har som oftest liten effekt

Overlege: - Skal gjør vondt

Overlege Agnar Tegnander ved St. Olavs Hospital i Trondheim skriver om det samme i Dagens Medisin. Han går så langt som å si at begrepet senebetennelse «har gått ut på dato».

– Vi har en stor jobb å gjøre når det gjelder å informere om at disse tilstandene ikke skyldes betennelse, men overbelastning, skriver overlegen ved Klinikk for ortopedi og revmatologi til Dagens Medisin.

– På en smerteskala fra 0-10 skal pasienten ligge på rundt 4-5 for å få de beste resultatene av treningen. Mange blir redde når de opplever smerte, og da er det viktig å forklare at smerten ikke er farlig. Under riktig trening, viser det seg at senestrukturen endrer seg og at den blir normal igjen, skriver Tegnander.

Riktig betegnelse

En mer riktig betegnelse på senebetennelse er tendinopati, eller senesmerte. Vi skiller mellom to typer tendinopati: tendinose og tendinitt.

Musearm, eller tennisalbue, skyldes ofte en tendinopati som bør trenes.

Musearm, eller tennisalbue, skyldes ofte en tendinopati som bør trenes.

I rundt 95 prosent av tilfellene er tendinose riktig betegnelse. Her snakker vi om en belastningsskade som kan gi langvarige smerter. Tendinose kjennetegnes hovedsakelig av degenerative seneforandringer (slitasje) og bør behandles med riktig tilpasset trening.

Tendinitt (senebetennelse) omfatter tilstander ved akutt overbelastning utover senens toleranse. Denne smerten oppstår ved en akutt skade ved for eksempel trening eller et fall. Selv i slike tilfeller oppstår det minimalt med betennelse i selve senen. Behandling for tendinitt vil være å avlaste det vonde området og etterhvert belaste senen når hevelse og smerten har blitt redusert. Med langvarige smerter vil skaden utvikle seg til en tendinose og må behandles som dette.

Kartlegger smertene

For å vite hvilken type tendinopati pasienten lider av, gjennomgår vi på Fokusklinikken pasientens sykehistorie. Har smertene oppstått ved en enkelthendelse, er det trolig en tendinitt. Har smertene kommet over tid eller har smertene vedvart lenge, er det som regel en tendinose.

Vi finner årsaken og ser på tiltak som hjelpe pasienten. Vi gir gode råd om avlastende og ergonomiske hjelpemidler, i tillegg til treningsveiledning basert på det siste innen forskning. Pasienten vil få trygge og effektive øvelser veiledet av terapeuter med bred komptanse innen området. For å unngå utviklingen av en tendinopati er ofte nøkkelordet variasjon.

– Noen ganger gjelder også annen behandling, særlig om det er sterke smerter og dersom progresjonen går sakte. Her kan bløtvevsteknikker eller trykkbølge være aktuelt. Noen ganger er pasienten stiv i ledd, noe en kiropraktor kan hjelpe med. Generelt er mobilisering av muskler og ledd i mange tilfeller bra for å gi smertelette, utdyper Bjercke.

Om nødvendig kan Fokusklinikken henvise pasienten videre til bildeundersøkelse som røntgen, MR og ultralyd. Vi har gode samarbeidspartnere som kan bistå med dette.

Sliter du med tendinopati? Kom innom oss, så hjelper vi deg med å stille riktig diagnose, og legger en effektiv behandling- og treningsplan for ditt problem.

Flere artikler: